Anonym

« Jeg har ammet sammenhengende i over sju år, fordelt på tre barn, og holder på enda. »

Før det ammet jeg eldstemann i ti måneder, men sluttet på grunn av jobb og mangel på kunnskap om fordelene.

Amming har heldigvis vært enkelt for meg, men jeg har møtt en del motstand fra enkelte helsesykepleiere, og har av og til måttet forsvare det overfor familie og venner.

Så litt jobbing har det likevel vært.

Veldig koselig med et morsmelksmykke for å forevige ammereisen.

06.08.2024

Silje

« Jeg har ammet i 4,5 år av de siste seks årene, og ammer fortsatt vår tredje gutt. »

Ammingen har vært forskjellig med alle tre, og jeg har også endret meg og lært mye på denne reisen.

Jeg er takknemlig for å ha hatt melk, at den kom så raskt, og at jeg har holdt ut, for det er virkelig hardt arbeid å amme.

Med førstemann trappet jeg ned ammingen og sluttet da han var ti måneder, fordi jeg skulle tilbake i jobb offshore.

Dette var lenge en stor sorg, men jeg har slått meg til ro med at det var slik det skulle være.

Da nummer to kom, slet vi med smerter og klikkelyder. Etter å ha oppsøkt hjelp hos terapeut og ammeveileder privat, fikk vi klippet både leppe- og tungebånd i Bergen. Da endret alt seg, og ammingen ble som den skulle.

Jeg reiste offshore da han var nesten ett år, var borte i 17 dager, pumpet og frøs ned melk som jeg tok med hjem. Vi fortsatte å amme til i fjor, da jeg var gravid med nummer tre.

Han sluttet selv da han var to år og tre måneder.

Så fikk jeg et par måneder fri før nestemann kom. Det blir spennende å se hvor lenge denne reisen varer.

Jeg er dypt takknemlig, stolt og rørt over kroppen og naturen slik den er skapt, og det føles stort å få lage et fysisk minne om denne tiden.

05.08.2024

Anonym

« Mitt største ønske i livet var å bli mamma. »

Jeg ventet og prøvde i mange år, og fikk til slutt beskjed om at det var liten sjanse for at det noen gang skulle skje.

Jeg kunne se andre mødre amme og følte både glede og sorg.

Etter flere tunge år, spontanaborter og en operasjon, ble livet enda vanskeligere.

En dag viste testen positiv. Jeg startet allerede i uke 37 med å håndmelke, og fulgte alle råd, selv om jeg igjen fikk høre at sjansen for å kunne amme var liten.

Men mirakler skjer.

Fra første stund lå jeg der med barnet mitt og ammet, stolt og takknemlig.

04.08.2024

Eva Maria

« Eg ammet min førstefødte sønn i fire år. »

Jeg fikk brystbetennelse én gang i måneden på grunn av overproduksjon, og mistet mye melk hver gang.

Jeg måtte også gjennom en liten operasjon i det ene brystet da sønnen min var én måned gammel.

Jeg nektet å gi meg med ammingen, uansett hvor smertefullt det var.

Etter hvert ble det lettere, og vi fortsatte til han var litt over fire år.

Lillesøster ble født for tre måneder siden, og ammingen har gått mye bedre denne gangen.

Jeg har hatt én brystbetennelse, men har fått melken tilbake og har heldigvis nok.

02.08.2024

Anonym

« Jeg ønsker meg et morsmelksmykke og armbånd fordi ammereisen min har vært krevende. »

Jeg har hatt overproduksjon, noe som førte til tre brystbetennelser og mye smerte.

Jeg fullammet i 4,5 måneder, og deretter delammet til seks måneder før ammingen tok slutt.

Jeg har elsket å amme babyen min når kroppen fungerte, og skulle ønske det kunne vart lenger.

Jeg ønsker å unne meg et minne for å huske tiden og innsatsen jeg har lagt ned.

Jeg er stolt av hva kroppen min har klart.

05.03.2026

Gabriela

« Jeg hadde en veldig hard start på reisen min. »

Jeg kjempet i sju år for å få barn, og da datteren min endelig kom, ønsket jeg sterkt å amme.

Hun fikk gulsott, og jeg slet med å produsere nok melk fordi hun ikke klarte å suge effektivt.

Jeg pumpet annenhver time, dag og natt.

En natt, da hun var rundt én måned, klarte hun plutselig å suge selv.

Alt jeg hadde gått gjennom, føltes verdt det i det øyeblikket.

Etter den natten kunne vi endelig dele den roen og nærheten ammingen ga oss.

Jeg ville gjort det igjen, selv med alle utfordringene, fordi det var riktig for oss.

31.03.2026