Dine ammehistorier er presentert

på Natur Mamma - del 2

✿ Kine: « Dette er mitt første barn og vi har hatt både oppturer og nedturer med ammingen. Hun fikk godt tak umiddelbart og fikk mye ros av barnepleierne på barseloppholdet.

På den andre siden var jeg overrasket over hvor vondt brystspreng og såre brystvorter var og jeg gruet meg til hver amming en periode.

Etter det har det vært utrolig givende og koselig med ammestundene, og det er skikkelig kult hvordan kroppen kan produsere mat så en baby kan vokse seg mett og stor på. I tillegg er den så mye mer enn bare mat, den har laget antistoffer som gjør baby mer motstandsdyktig mot bakterier og sykdom, oppfatter når baby er syk og lager «medisin», har blitt drypt i øynene for å hjelpe mot rennende øyne og i nesen for å åpne opp tetthet. I tillegg kan man ha morsmelk i badevannet, som er utrolig bra for huden til lille ❤️ Jeg gleder meg skikkelig til å forevige morsmelken i et smykke som et minne om denne tiden 🥰 » [07-08-24]

✿ Nadja « Eg ammer for tiden mitt tredje barn, å håper han vil amme lenge enda. Han er 18mnd no, å må derfor innse det kan bli siste gang når som helst. Mine to eldste jenter fekk å amme so lenge dei ville, men viste eg at eg kom til å få amme igjen. Det er desverre lite sjans for at eg får være så heldig å oppleve det ein fjerde gang.

Eit morsmelk smykke hadde vært eit fantastisk minne om alt barna mine og eg hard vært gjennom, å ka eg som mor klarer 💖 » [07-08-24]

✿ Anonym 🧸: « Har 2 barn og er en ung mor ☺️ Fikk mitt første da jeg var 19, hadde ingen erfaring, visste ingenting om hva å amme egt handlet om, det eneste jeg visste var at jeg måtte mate min lille baby, gjennom svangeskapet fikk jeg ingen hjelp men jeg prøvde å lese litt rundt, men ikke alltid man finner god og riktig info 😮‍💨 Var allikevel veldig redd at jeg ikke skulle få til, da lille ble født gikk han rett i puppen men han klarte ikke å ta 😩

Jeg ble dårlig etter fødselen og han måtte få melk i kopp, jeg våkna etter 5 timer han ble født og det første jeg tenkte var at jeg ikke skulle klare det siden han ikke fikk melken min 😭

Men nei, det funka som bare det, melken kom i mengder, var redd at jeg skulle få sår ogsånt men det gjorde jeg ikke, ingen hjalp meg på sykehuset jeg klarte alt selv 🥹 Jeg ammet helt til han ble 3 år 🥰

Med min nr 2 (som er 4 måneder nå) var jeg også redd på at jeg ikke skulle klare det, men det har gått veldig fint. Ammereisen min synes jeg har vært/er perfekt 🥰 » [07-08-24]

✿ Astrid : «Jeg startet min ammereise med min førstefødte i 2016. Lite visste jeg om hvor krevende det skulle bli, fra start til slutt. Med dårlig oppfølging og alt for mye melk, ble det utallige betennelser, blødende sår og en unge som gulpet så mye at jeg trodde han skulle drukne.

Jeg møtte aldri det samme mennesket under oppfølgingen hverken på sykehus eller helsestasjon, og det tror jeg er den største grunnen til at alt ble så tungt! Vi holdt ut i 7mnd 💪 Da var det fint for begge å stoppe.

Nummer to kom i 2019. Da hadde vi flyttet. Oppfølgingen på sykehuset var fantastisk! Og jeg kan ikke rose dem nok. Og da jeg følte at helsestasjonen sviktet da jeg (igjen) trengte å redusere melkeproduksjonen, fikk jeg gode råd og veiledning på sykehuset.

Ammingen varte ikke et helt år, men vi fikk det hyggelig på reisen :) Nå ammes nummer tre, som kom i år! Vi har intervallammet fra start og det har funket for oss. 4måneder med (nesten) bare ammekos 💖" [07-08-24]

✿ Madelene: «Mini ble født torsdag kveld og vi strevde litt med ammingen fra første stund. Melken kom som bare det. Jeg ble omtalt som hun med så god produksjon på 221 av de ansatte på barselhotellet. Men det ville seg ikke helt likevel. Vi matet med skje, kopp og etterhvert sprøyte og finger, mens jeg pumpet og pumpet. Vi vekslet etterhvert mellom å amme og gi flaske. Men fytti grisen så vondt det var.

Det som skulle være det mest naturlige føltes så unaturlig vondt ut. Heldigvis fikk pappaen mulighet til å mate også, noe som var veldig fint oppi alt som var sårt fordi det var så vanskelig å få det ordentlig til. Mini hadde tilsynelatende sterke meninger allerede fra start, og var veldig tydelig på når han ville amme. Til tider måtte vi gå og ta knebøy samtidig, for at han skulle finne roen ved puppen. Å amme ute blant folk var uaktuelt. Heller ikke på kveldstid. Da ble det tårer på både mor og baby. Etter hvert gikk det seg til.

Når jeg klarte å innse at å få flaske med morsmelkerstatning ikke er verdens undergang, og at vi trekker oss alltid unna når vi skal amme, så gikk det bedre og bedre. Vi fant en rytme vi to. En rytme som ble bedre og bedre.

Fra å gråte og føle meg som verdens verste mamma som ikke ville amme, til å nå grue meg til ammeslutt. Det hadde jeg ikke trodd der jeg stod med puppen ute, gående i knebøy frem og tilbake i stua i vinter» [06-08-24]