Her er noen av dine ammehistorier som dere deler med oss ♡♡♡

✿ Kine: « Dette er mitt første barn og vi har hatt både oppturer og nedturer med ammingen. Hun fikk godt tak umiddelbart og fikk mye ros av barnepleierne på barseloppholdet. 

På den andre siden var jeg overrasket over hvor vondt brystspreng og såre brystvorter var og jeg gruet meg til hver amming en periode. 

Etter det har det vært utrolig givende og koselig med ammestundene, og det er skikkelig kult hvordan kroppen kan produsere mat så en baby kan vokse seg mett og stor på. I tillegg er den så mye mer enn bare mat, den har laget antistoffer som gjør baby mer motstandsdyktig mot bakterier og sykdom, oppfatter når baby er syk og lager «medisin», har blitt drypt i øynene for å hjelpe mot rennende øyne og i nesen for å åpne opp tetthet. I tillegg kan man ha morsmelk i badevannet, som er utrolig bra for huden til lille ❤️ Jeg gleder meg skikkelig til å forevige morsmelken i et smykke som et minne om denne tiden 🥰 » [07-08-24]

✿ Nadja « Eg ammer for tiden mitt tredje barn, å håper han vil amme lenge enda. Han er 18mnd no, å må derfor innse det kan bli siste gang når som helst. Mine to eldste jenter fekk å amme so lenge dei ville, men viste eg at eg kom til å få amme igjen. Det er desverre lite sjans for at eg får være så heldig å oppleve det ein fjerde gang. 

Eit morsmelk smykke hadde vært eit fantastisk minne om alt barna mine og eg hard vært gjennom, å ka eg som mor klarer 💖 » [07-08-24] 

✿ Anonym 🧸: « Har 2 barn og er en ung mor ☺️ Fikk mitt første da jeg var 19, hadde ingen erfaring, visste ingenting om hva å amme egt handlet om, det eneste jeg visste var at jeg måtte mate min lille baby, gjennom svangeskapet fikk jeg ingen hjelp men jeg prøvde å lese litt rundt, men ikke alltid man finner god og riktig info 😮‍💨 Var allikevel veldig redd at jeg ikke skulle få til, da lille ble født gikk han rett i puppen men han klarte ikke å ta 😩 

Jeg ble dårlig etter fødselen og han måtte få melk i kopp, jeg våkna etter 5 timer han ble født og det første jeg tenkte var at jeg ikke skulle klare det siden han ikke fikk melken min 😭

Men nei, det funka som bare det, melken kom i mengder, var redd at jeg skulle få sår ogsånt men det gjorde jeg ikke, ingen hjalp meg på sykehuset jeg klarte alt selv 🥹 Jeg ammet helt til han ble 3 år 🥰 

Med min nr 2 (som er 4 måneder nå) var jeg også redd på at jeg ikke skulle klare det, men det har gått veldig fint. Ammereisen min synes jeg har vært/er perfekt 🥰  » [07-08-24]

✿ Astrid : «Jeg startet min ammereise med min førstefødte i 2016. Lite visste jeg om hvor krevende det skulle bli, fra start til slutt. Med dårlig oppfølging og alt for mye melk, ble det utallige betennelser, blødende sår og en unge som gulpet så mye at jeg trodde han skulle drukne. 

Jeg møtte aldri det samme mennesket under oppfølgingen hverken på sykehus eller helsestasjon, og det tror jeg er den største grunnen til at alt ble så tungt! Vi holdt ut i 7mnd 💪 Da var det fint for begge å stoppe.

Nummer to kom i 2019. Da hadde vi flyttet. Oppfølgingen på sykehuset var fantastisk! Og jeg kan ikke rose dem nok. Og da jeg følte at helsestasjonen sviktet da jeg (igjen) trengte å redusere melkeproduksjonen, fikk jeg gode råd og veiledning på sykehuset. 

Ammingen varte ikke et helt år, men vi fikk det hyggelig på reisen :) Nå ammes nummer tre, som kom i år! Vi har intervallammet fra start og det har funket for oss. 4måneder med (nesten) bare ammekos 💖" [07-08-24]

✿ Madelene: «Mini ble født torsdag kveld og vi strevde litt med ammingen fra første stund. Melken kom som bare det. Jeg ble omtalt som hun med så god produksjon på 221 av de ansatte på barselhotellet. Men det ville seg ikke helt likevel. Vi matet med skje, kopp og etterhvert sprøyte og finger, mens jeg pumpet og pumpet. Vi vekslet etterhvert mellom å amme og gi flaske. Men fytti grisen så vondt det var. 

Det som skulle være det mest naturlige føltes så unaturlig vondt ut. Heldigvis fikk pappaen mulighet til å mate også, noe som var veldig fint oppi alt som var sårt fordi det var så vanskelig å få det ordentlig til. Mini hadde tilsynelatende sterke meninger allerede fra start, og var veldig tydelig på når han ville amme. Til tider måtte vi gå og ta knebøy samtidig, for at han skulle finne roen ved puppen. Å amme ute blant folk var uaktuelt. Heller ikke på kveldstid. Da ble det tårer på både mor og baby. Etter hvert gikk det seg til. 

Når jeg klarte å innse at å få flaske med morsmelkerstatning ikke er verdens undergang, og at vi trekker oss alltid unna når vi skal amme, så gikk det bedre og bedre. Vi fant en rytme vi to. En rytme som ble bedre og bedre.

Fra å gråte og føle meg som verdens verste mamma som ikke ville amme, til å nå grue meg til ammeslutt. Det hadde jeg ikke trodd der jeg stod med puppen ute, gående i knebøy frem og tilbake i stua i vinter» [06-08-24]

✿ Anonym: «Jeg har ammet sammenhengende i over 7 år, fordelt på 3 barn, og holder på enda! før det ammet jeg eldstemann i 10 mmd, men sluttet pga jobb, og mangel på kunnskap om fordeler! 

Amming har heldigvis vært enkelt for meg, men har møtt en del motstand fra enkelte helsesøstre.. og har av og til måtte forsvare det over for familie og venner! Så en del jobbing har det allikevel vært! 

Veldig koselig med morsmelksmykke for å forevige ammereisen 🥰» [06-08-24]

✿ Silje 🤗; Vår ammereise… Jeg har ammet i 4,5 år av de siste 6 årene, og jeg ammer fortsatt vår 3 gutt ❤️ Ammingen har vært forskellig med alle 3 og jeg har også endret meg og lært masse på denne reisen.

Jeg er takknemlig for å ha hatt melk, at den kom så raskt og at jeg har holdt ut, for det er virkelig hardt arbeide å amme. Med første mann trappet jeg ned ammingen og sluttet når han var 10 måneder, grunnet jeg skulle tilbake på jobb Offshore. Jeg var redd for å forvirre ham. Dette var lenge en stor sorg, men jeg har slått meg til ro med at det var sånn det skulle være. 

Da nummer to kom, slet vi med smerter og klikkelyder og etter å måtte søke hjelp hos terapeut og ammeveileder privat, endte vi med å få klippet både leppe og tungebånd i Bergen. Da endret alt seg og ammingen ble som den skulle, uten sår, uten smerter og gutten ble roligere og mer tilfreds. Jeg reiste offshore når han var nesten 1 år, var vekk i 17 dager og hadde pumpet til det ikke var mer igjen, frosset det ned og tok det med hjem. Gutten ville ha pupp når jeg kom hjem og vi ammet til i fjor da jeg var gravid med nummer 3. Han sluttet helt selv da han var 2 år og 3 mnd 🥰 Så fikk jeg et par måneder “fri” før nestemann kom 😅 Det blir spennnde å se hvor lenge denne reisen varer…

Jeg er dypt takknemlig, stolt og rørt over kroppen og naturen som den er skapt ❤️ og det er stort å skulle få lage et fysisk minne om denne tiden… jeg har melk fra de to siste som jeg. Gleder meg til å skape noe med sammen med @naturmamma_morsmelksmykker ❤️

Kærligste hilsner [05-08-24]

✿ Anonym «Mitt største ønske i livet var å bli mamma ♡ Jeg ventet og ventet, prøvde og prøvde - tilslutt fikk jeg beskjed om at det var liten sjans for at mitt ønske noengang gikk i oppfyllelse, og i kjelleren gikk jeg og jeg var der i mange år. 

Jeg kunne se andre mødre amme, føle både glede og sorg - vakkert og vondt var det. Jeg møtte min store kjærlighet, det resulterte i 2 spontanaborter og operasjon med fjerning av eggleder - kjelleren min ble enda dypere. 

En helt vanlig dag, 8 juni på mitt bad lyste enda en test opp - og frem kom verdens vakreste gave! Jeg startet allerede i uke 37 med å håndmelke, jeg fulgte alle råd - for nok engang hadde jeg fått beskjed at det var liten sjanse for at jeg kom til å kunne amme, men mirakler har skjedd så jeg skulle ikke gi opp. 

Gjett hvem som fra første stund lå med mirakelet på puppen og ammet, strålte og var verdens lykkeligste menneske, som hadde kavet seg helt opp fra kjelleren? - Meg, og jeg ammer så stolt enda 🤍 [04-08-24]

✿ Eva Maria: «Ammehistorien min 🩵🩷 Eg ammet min første fødte sønn i 4 år. Fikk brystbennelser 1 gang i mnd grunnet overproduksjon, og mistet mye av melken vær gang. måtte også ha en liten operasjon i ene brystet rett under nippelen grunnet en kul som plutselig begynte og vokse. Da var min sønn 1 mnd. 

Eg nektet og gi meg med ammingen, uansett kor smertefullt det var. Etter ca 3 uker begynte endelig såret og Gro ( åpnet seg hver gang eg ammet, og eg fikk en allergisk reaksjon på plasteret som var på) brystet var vondt og amme på i 1 helt år 🫣 men etter det min sønn blei 1 år, gikk ammingen lekene lett, vi fortsatte og amme til 1 mnd etter han var fylt 4 år 🩵 

Fødte lillesøster for 3 mnd siden, og ammingen har gått mye bedre denne gangen, har fått en brystbetennelse, og mistet endel melk 1 gang, pumpet hver 2. time hver dag i 1 uke, så fikk eg melken tilbake, litt mindre en før, men har heldigvis nok 🩷» [02-08-24]